Noko av da stysta so har hent meg var at eg vart mamma. Men når ein vert mamma så skjer det noko med deg som du ikkje kan forbedrede deg på. Plutselig så dreier alt i livet seg om ein lyse blå eller lyse rosa klump. Då eg gjekk gravid hadde eg mangen tanker og forventinger til meg sjølv som mamma. Eg skulle jo iallefall ikkje gje slepp på meg sjølv til gode for mann og barn. Eg skulle ikkje samsov og mitt barn skulle ikkje bli bortskjemt. Her skulle ting være på stell frå fyrste da. Da vart ein del kameler å svelg. Den største var den med å ikkje gje slepp på meg sjølv. Det måtte eg, då det ikkje lengre var naturlig å være den eg var før. Plutselig vart eg ein sårbar person med noko so utrolig stort å miste. Eg fekk meg ein sikkelig akilis hæl. Eg fekk heilt andre verdier i livet, eg var heldig og var no i da minste ferdig med ein utdannels for pluselig var all driv kraft for å forfølge drømmen om ein høgare utdannelse som blåst. Alt som stod i hode mitt var å ta vare på den vesle lyseblå klumpen min.
Men mine tidleger drømmer forsvant, men vart bytta med andre. Eg ville bli miljøvennleg, eg ville bli den beste mammaen i verden for min gut. Og eg liker og tru at dette er to mål eg på lang vei har fått til. Så etter kvart utviklet drømmen om å starte ein eigen bedrift som eg kunne bruke dette. Dette er ein drøm som eg sakte men sikkert jobber med, om drømmen blir oppflyt om 1 mnd, 1 år eller lengre så gjer det ingenting. For mine to hoved mål blir alltid jobbet med.
Så tilbake til dette om å være mamma når ein vert mamma så kommer det mangen andre mammaer i forskjellige former for mammaer å vil gje deg råd om korleis ein skal gjere ditt og datt. Og min erfaring er at følg mage følsen, respondere til det som barnet ditt prøver å fortelle deg. Gråter barnet tar du det opp, kanskje det er sulten, kald, varm eller kanskje kan det hende det bare vil vite at mamma forsatt eksistere. For husk små babyer veit ikkje at du eksistere når du ikkje er der. No seier eg ikkje at du skal være der for barnet ditt 24/7 , men ein baby skal ikkje lære seg å ligge for seg sjølv ved å gråte. Og føles det galt å gjere det er det nok galt. I dagens samfunn skal babyen nesten ikkje være til bry. Har du eit barn som sover dårligt om natta så er du ikkje så vellykket som mor. Da vil nokon være kjapt ute med å anbefale ein gråte kur. Det vil du aldri høyre meg anbefale.
Har mykje meir på hjarte, men no vil eg kvile fingrene litt så ser me om det kommer meir seinare.